Helga Flatland: "Etterklang" - en anmeldelse

Vi følger flere hovedpersoner; i Oslo og Telemark, og forfatteren bytter mellombokmål og nynorsk, etter hvert som vi forflytter oss mellom stedene. Noe som fungerer helt fint.

I Oslo bor Mathilde, som bor alene og jobber som lærervikar på en videregående skole. Der innleder hun et forhold til en elev på 18 år. Hun tenker aldri at det hun gjør er feil, og det blir gutten som etter hvert trekker seg fra forholdet og hun mister jobben sin. Hun stikker fra Oslo, som nå er nedstengt i koronatid og leier seg ei hytte på en gård i Telemark. Gården drives av brødrene Johs og Anders. Johs lever alene, og Anders bor der med familien sin. Moren greier ikke og holde seg unna. Hun vil holde tradisjonene ved like, og lar dem ikke glemme det! Hvile er latskap og taushet er å foretrekke.

Så flytter altså Mathilde inn på gården. Når en drøy og begjærlig kvinne møter en kuet bonde, da blir dette aldri kjedelig.

Tradisjoner er som nevnt viktig og i bakgrunnen spøker bestefaren Johannes, felespiller og storkar i bygde, og tyrann hjemme. Bestefar Johannes har vært død i mange år, men hans stemme klinger fremdeles i veggene. Når han spilte, eller fortalte, var alle stille.

Utrolig bra, og aktuell bok. Med korona og meetoo hånd i hånd. Vi blir dratt inn i familieintrigene på den lille gården, og her blir det drama og lidenskap.