Skylappjenta - anmeldt av Lise Jegleim

I denne bildeboken møter vi ei ung jente som er nysgjerrig på omverdenen, men som ikke får lov å gå ut fordi verden er full av fristelser og farer. Når hun en dag bryter regelen om å bevege seg utenfor, får hun en rød lue med skylapper, tredd nedover hodet. Heretter blir hun kalt Skylappjenta. En dag må hun dra til bestemor, som har blitt syk, med noe mat og drikke. Skylappjenta lover på tro og ære at hun ikke skal snakke med noen på veien og at hun ikke skal ta av seg lua, ellers «ville hun aldri bli gift» Jeg synes dette er både en viktig bok og også en vakker bok. Fortellingen balanserer mellom en eventyr-verden og den verden vi leser om i aviser og ser på nyheter, og midt oppi dette balanserer skylappjenta, på vei til bestemor. På veien møter hun både fristelser og farer, men når hun stopper opp og ser seg rundt, finner hun til slutt sin egen vei. Bildene er intense og vakre, og teksten er stappfull av språklige bilder og hentydninger til andre eventyr vi kjenner så godt.

Bak på boken står det at dette er «en fabel som tar for seg tokulturelle utfordringer og fremtidens usikkerhet». Men det er også en fortelling om identitet, løsrivelse og selvstendighet for ei ung jente som blir dratt i mange retninger. Boken finner du i avdelingen for skjønnlitterære bøker i barneavdelingen, men tematikken passer alle lesere, enten barn, ungdom eller voksne. Anbefaler boken for alle med døtre og sønner og for de som jobber i et klasserom.

Tips: denne boken er filmatisert og du finner den på Vimeo (https://vimeo.com/59147477 Skylappjenta - Little miss eyeflap on Vimeo ) Det finnes egne NDLA læringstråder som kan brukes i arbeide med denne boka, for ungdomsskole og eventuelt videregående.