"Ikke" av Gro Dahle og illustrert av Svein Nyhus

Tiki vet ikke om noe som er morsommere enn å huske så høyt at vinden rusker i håret, klatre i klatrestativ, trær, se hele verden der oppe fra og ta på skyene. Hun utforsker verden rundt seg, hopper, hinker, løper. Verden er full av mysterier, eventyr og magi, hun kan finne det i gresset, i bekken, til og med i en søledam.

Men foreldrene hennes er livredde for at Tiki skal skade seg. Der Tiki ser glede, ser de fare. Det kan være flått i buskene, vepser i gresset, greina hun sitter på kan knekke og hun kan brekke armen i fallet. Om hun ikke vasker hendene godt nok, eller tar fingrene inn i munnen, kan bakteriene gjøre henne syk. «Vi er jo så glad i deg! Sier Mamma. Det er nok best du er inne. Du trenger ikke gå ut. Du trenger ikke være ute i det hele tatt!» Er alt farlig? tenker Tiki og begynner å krympe. Foreldrene tar henne til legen for å finne ut hvorfor hun krymper, de er overbeviste om at det er farlig det også. Men legene finner ikke ut av hvorfor Tiki krymper, og foreldrene tar henne med hjem igjen. Nå er det nye ting å bekymre seg for: støvsugeren! stavmikseren! De finner ut at det tryggeste er at Tiki flytter inn i en snøkule av glass som pappa lager til henne, der er hun trygg. «Hjelp! hvisker Tiki. Men ingen hører krympestemmen. Ikke Mamma, ikke Pappa.»

Tiki finner omsider en åpning i snøkula, en mulighet til å komme seg ut i den virkelige verden igjen. Hvordan vil det gå når Tiki finner tilbake til sin normale størrelse og nok en gang klatrer til toppen av treet i hagen? Vil foreldrene følge etter å oppdage verden gjennom Tikis øyne, eller vil de forsøke å få henne tilbake i den trygge snøkula?

«Ikke!» er en bok om mot, om å tørre å være tilstede i verden selv om man kan møte farer på sin vei. Det er også en bok om hva som kan skje om redselen og alvoret får ta for stor plass. Boka er nydelig illustrert av Svein Nyhus og passer fint til høytlesning for barn mellom fire og åtte år.